Businesskort fra et par av hotellene. Addressene er litt overdrevet kompliserte…

Våtserviett, slik man alltid fikk når man satt seg ned i restaurant eller lignende. Denne er fra et kirin drikkested. På litt finere plasser, fikk man skikkelig håndkle, gjerne varmet opp.

Point card, en form for rabatt kort. Jo mer penger du bruker, jo mer rabatt. Det til venstre er fra en maid cafe i Den den town, Osaka. Her er rabatten
* 10 point > “maid 2 shot cheki present” (2 bilder sammen med maidene) eller 50% rabatt på drikke.
* 20 point > samme som over.
* 30 point > samme som over, i tillegg til “maid trading card”, eller 1 mat-talerken gratis.
Meiden kom selvfølgelig med rabattkortet på fat, la seg på kne med bordet mitt, og fyllte ut navnet mitt for meg.

Det andre er fra en butikk hvor jeg kjøpte denne Saber-figuren

En flyer fra mikosancafe. Hun som delte dette ut var veeldig søt. I tillegg til å være ikledd miko, hadde hun også på seg rev-ører. Ser på flyeren at prestinnene lager onigiri for hånd for deg, så det må være en flott plass å dra

Flyer fra cos cha. Dit dro vi. Veldig søt uniform, og kortere en de fleste… Om man vil, så kan man sitte på skolebenker i stedet for vanlige bord.

Pinafore flyer. Her fikk jeg servert en omelett, som maiden tegnet det jeg ønsket på, med ketchup. Hun tegnet 萌え, og masse hjerter :). Ellers var plassen litt skuff, da halve kafeen var omgjort til reklame for spillet Battlefield: Bad Company; men militæruniformen til et par av servitørene var alikevel flott :D. Litt skummelt hvordan hun ene levde seg inn i rollen…

Reklame for MaiDreamin. Det var veldig vanlig at det ble delt ut poser med tissues i stedet for flyers.

Og reklame for MAIFOOT, en plass for “relaxing foot massage”, “hand care” og aromaterapi…

Denne er fra en bar som het “NORGE” i Chinatown, Yokohama. Her serverte de Aas pils, akevitt, fiskeboller, spagetti med laks samt annet snadder.

Men i Rappongi, i et tappert forsøk fra å komme vekk fra afrikanske innkastere som skulle ha oss inn på klubber hvor vi fikk se great breasts og slippery nipples, med sjarmerende komplement som “I cannot see your face when you ignore me, but you look like movie stars!”; gikk vi over på rødt lys.

Kort etter hører vi i fløyte, og løpende bak kommer det 3 politimen. Vi fikk nå fortsette ferden videre, men ikke før ..

• Identifikasjon var presentert. Egentlig skal man alltid gå med passport når man er her borte, men det er jo slit å drasse på. Heldigvis hadde jeg businesskortet til hotellet, så jeg fikk vist til hvilket hotell jeg hadde lagt det igjen på. Førerkortet fikk duge.
• Innhold i lommene ble tømt opp i politihatt
• Kroppsvisitasjon var gjort
• Innholdssjekk av lommebok
• Svart på et par spørsmål ala “hvor lenge har du vært i Japan?”
• Gått på rett linje…

Men det var gøy å få opplevd det også. Leksjon lært? Meh… skjer vel ikke to ganger?

Hovedattraksjoen i Kyoto er alle tempelene, og de er det mange av. Men tempel er tempel, har man sitt et par, så er det tredje ikke så spennende. Jeg brukte mesteparten av tiden til å vandre rundt byen selv, mens Jarl Erik tok en guida busstur rundt på forskjellige tempel. Men et av de jeg besøkte var fantastisk flott; Kiyomizu-dera. Og med en veldig pratsom taxisjåfør, var turen dit gøy.

Utelivet i Kyoto er veldig bra, med stort utvalg av utesteder. I et land med ukjent drikkekultur, tok vi et sikkert valg å starte på; en engelsk pub. Her møtte vi på en lokal gjeng på 4stk, to av dem kunne engelsk. Jeg ble pratende med de utover kvelden. Veldig gøy å få testa ut japansken, og det jeg ikke fikk til (mye hehe), tok vi på engelsk. Etterhvert var det nattklubb, og turen tilbake til hotellet startet i 5:30 tiden. Dagen derpå var ikke helt bra, med tanke på at checkout var før kl 11:00; men fantastisk kveld.

Noe tempel greier.

Hagen rundt tempelet.

Om nom nom, hund can haz beer too?

SHARK NIGHT!!! Fra storskjerm på nattklubben visst.

Vi tok opggaven litt lenger og laget Super Mario Pong. I spillet har vi Mario og Luigi som må klatre opp og ned bønneplante for å treffe en mynt som flyr i luften. Klatringen til Mario og Luigi er animert.l I tillegg krymper de i størrelsen etter hvor lenge mynten holder seg i luften (for å gjøre det vanskeligere).

Spillet bruker også Super Mario Bros lydeffekter.

Takk fyrir páskaegg og góðan mat!

På lørdag er idi open, konkurranse i programmering. Det kan bli prøve seg på slik. Jonas, en av de jeg arbeidet med mot mikrokontroller dette semesteret, er gira på å bli med. Vi satser på å mase på plass sistemann også.

Gi meg forslag på team-navn! Krigere som vi er, hva med… Team SPARTAAAAA!